Få, om noen, etterlater seg så mange minner hos så mange mennesker.
Tekst: Per Apelseth • Per Stian Johnsen, Matias Fosso, Jeanette Brubakken og privat
Henning «Dose» Aabøe Bentsen minnes med en uendelighet av morsomme historier og humørfylte episoder. En glad gutt fra Kilen som var god i idrett, vennekjær og full av artige påfunn. I hans femtiårslag var det flere hundre gjester. Mange har minner.
Gjør det jeg ville gjort
Espen Johannessen, i Det Skjer magasinet forteller at telefonen ringte en søndag sensommeren 2017 mens han slappet av i hagen på Stråholmen. Henning var på tråden, oppstemt og i godt humør, som ofte på en søndag: – Jeg ville bare ringe og skryte litt, he, he. Coveret på magasinet som dere laget våren 2012 er det beste, og min klare favoritt. – Det forstår jeg godt at du synes, svarte Espen. Cadillac‘en din er jo både på for- og baksiden, med bilder tatt av Hugo Lande.
Dose kom gjerne innom kontoret på Andølingen for å ta en kaffe og en prat, dele tanker og litt frustrasjon. Men konklusjonen var klar. Man må gjøre det selv, om man skal få utrettet noe. Gjør det jeg ville ha gjort, avsluttet Henning. Sitatet er magisk, og blir vårt motto i den nye hverdagen, astslår Espen.
Kitzbühl og Hahnenkamrenn
Mot slutten av januar dro Henning med kragerøkamerater til vinterdestinasjonen Kitzbühl i Østerrike. Ikke først og fremst for å stå på ski, men for hyggelig samvær med venner fra Notodden, og oppleve Hahnenkamrennen, alpinsport i verdensklasse. Per og Per ble med et år, en tur de aldri kan glemme: Anført av Bluesbrødrene Inge, Gaara og Guddi ble vennefølget plassert under ulltepper i kaner bak trekklystne hester, og en times ferd i en klar og kald vinterkveld temperert med schnaps endte på et stemningsfullt og patinert serveringssted. En meny av Wienerschnitzel und Schweinshaxe oder Stelze ble smakfullt og delikat serviert. Mat, drikke, taler og gaver endte med at en ferm kvinne med hengebarter serverte mer schnaps til gjestene. Den ferme kvinnen var selvfølgelig Henning i forkled-ning. Dose dukket også opp i samisk nasjonal-drakt i restauranten på toppen av utforløypa, og på renndagen spaserte han rundt som Generalen med skistav gjennom uniformslua og skinnstøvler med støttehjul. Henning ble et populært og fast innslag i arrangementet, omskrevet og avbildet av den lokale presse.
Per & Per endte ofte opp i samarbeid med Dose. Han sa aldri nei til deres mer eller mindre gjennomtenkte ideer, som tester av juleøl og akevitt hjemme i baren hans. Juleøltesten ble forresten skylt ned med Carlsberg.
Visjonær og handlekraftig
Kultursjef Harald Bothner mener det var Hennings person og væremåte som gjorde Stopp En Halv til et helt spesielt kulturhus. Henning Bentsen var en stor kulturpersonlighet, og I 2011 fikk han Kragerø kommunes kulturpris. Pubeieren gjorde en stor innsats for kulturlivet i Kragerø, og brukte mengder av tid og energi både på planlegging og gjennomføring av sine prosjekt. Og han fikk det til.
Blant annet på grunn av den nye Røyke-lovens krav var det ikke lenger mulig å drive pub på Torvet. Gamle Stoppen måtte legges ned. Dose tenkte positivt og så mulighetene til et sjønært serveringssted i Homanes bygg ved Carl Hansens Brygge. Den gang var det tannlegekontor og lager i lokalene, men Henning var ikke mannen som blir skremt av tannlegestoler. Han satte i gang sitt ombyggingsprosjekt, som med store og små justeringer og utbedringer har blitt dagens Stopp En Halv.
Guds gave til perlen ved havet
Mye kan sies om Henning Bentsen og hans unike evne til å se muligheter, og få folk til å tro på sine ideer. En mann forut for sin tid. Han arrangerte populære «Blues Cruise» med ferje i flere år. After Ski i påsken har blitt en årevis folkefest, og konsertene på lørdagsettermiddagene har blitt gratisarrangement til glede for byens borgere.
Det er vanskelig å tenke seg Kragerø uten Henning «Dose» Bentsens livsgjerning.
Denne oppfordringen om at Henning skulle få Kulturprisen ble trykket i KV:
En Dose Kultur
Kragerø får i sekk og pose
En kulturell bruker Dose
I kulturhuset Stopp En Halv
«Live» i alle fall
Kor, levende ord
Og toner
Storband med sax
Klarinett og tromboner
Jazz, blues
Visesang og rock
Utøvere
Fra vår lokale flokk
En og annen stjerne
Fra det fjerne
I live vinterstid
Når andre går i hi
Helt til After Ski
Synes du Henning
Fortjener kulturpris
Klipp ut verset
Fra denne avis
Påfør dine egne ord
Send til byens
Kulturkontor
Venner om Dose
Roy Williams, nabo og særdeles nær venn: Jeg savner spesielt Hennings besøk på søndagsmorgenen. Han dukket opp i de mest fantastiske kostymer og satte seg på furtebenken hjemme hos meg. Da hadde vi gode samtaler. Henning var en generøs, tolerant og vennlig person som ikke gjorde forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hatte-maker. Få, om noen, etterlater seg så mange gode minner hos så mange mennesker.
Geir Pedersen er musiker og styremedlem i Stopp En Halvs styre. Geir har kjent Henning siden Stoppen flyttet ned på brygga, og har spilt i mange bandkonstellasjoner på
Stoppens scene. Han og Jan Bjørndal var også bandmedlemmer i Bent Henningz, bandet Henning fikk i femtiårsgave: Gutta i bandet syns det var gøy, dermed fortsatte vi å spille med øvelse hjemme i Hennings kjeller, for-teller Geir. Han fikk til og med egne nøkler.
Henning sang flere sanger når vi spilte til dans eller konsert, gjerne Lilla søta frøken Fräken, og Vid din sida. Henning lagde også egne tekster til kjente melodier: Det var på Tåtøy jeg så henne komme. Henning var en åpen og gjestfri person, jeg savner Hennings ville påfunn, og hans valg av antrekk for enhver anledning. Han var en gavmild person som tok hensyn til alle andre før seg selv. Sosial og utadvent, og uten begrensninger når det gjaldt å spre glede. Han fikk Bybrua pyntet med svenske flagg på «Svenska flaggans dag». Samtidig var Henning svært seriøs i driften av Stopp En Halv. En «stright» forretningsmann.
Magne Gaara er en veteran når det gjelder feiring av Hennings åremålsdager: Han var med på 30 årslaget på Lanternen, arrangerte selv 40 årslaget på Nordsjø Ferieland, og var i festkomiteen i Hennings 50 årslag på Kalstad. Magne var med Robin og Henning, og henta brannbilen Henning kjøpte på Vestlandet. Returen med sirener på ble siden kalt «Utrykning med overnatting». Magne husker godt at Dose presenterte sin far Arvid som Overdose, og Hennings nattlige frieri i godstemning på Maier-hytta i Kitzbühl.
Henning var også trofast gjest på Notodden Bluesfestival. En dag følte han for å kjøre kollektivt, og hang seg bakpå en buss i enden av Storgata, han hadde beina på støtfangeren, og holdt seg fast i reservehjulet. Planen var å hoppe av på Ramberghjørnet, noen hundre meter lenger oppe i byen. Men bussen stoppet ikke på Ramberghjørnet. Dose måtte henge fast til bussen kom fram til Bolkesjø, tjue kilometer fra Notodden.
Pensjonistene samles daglig rundt stambordet Isaks Corner på Stopp En Halv. De godt voksne ungdommene forteller om jule-bord som Henning spanderte på hele gjengen hvert eneste år. Seniorene dro av gårde med Hennings buss til fjerne spisesteder som Lyngrillen på Brokelandandsheia og Bø Hotell. Dose var med, og skapte kjempestemning blant sine eldre venner.
Gard Hansen har kjent Henning siden opp-veksten, de to har spilt håndball, og vært sammen på turer til Kitzbühl. Gard fortell-er gjerne om kameratens store betydning som supersupporter for Kragerøhåndballen. Dose arrangerte sammenkomster for klubb-ens medlemmer, og stilte både hjemmet på Thomesheia og Stopp En Halv til klubbens disposisjon. Til tider holdt han nærmest Kragerøhåndballen med klubbhus. Henning var en ildsjel for idrett og kultur, en god kamerat og en raus person.
Ny epoke
Cato Lindheim er daglig leder på Stopp En Halv, og har nærmest hatt Henning som en farsfigur: – Den første tiden etter ulykken var veldig tung for alle våre ansatte. De har tatt utrolig godt vare på hverandre, og stått på for å holde Jensemann og Stopp En Halv åpent for alle som har hatt behov for et møtested i den tunge tiden. De ansatte skal ha ære for den styrken og samholdetde har vist.
Henning og Cato hadde et svært tett samarbeid med møter, diskusjoner og telefonsamtaler sju av sju dager i uka. Henning startet sin virksomhet som pubdriver og –eier som en hobby ved siden av sin ordinære jobb. Han kalte seg vaktmester, og hadde hendene i det meste. Selv har Cato bakgrunn som «nesten ferdigutdannet» industri-mekaniker og anleggsmaskinfører, men har jobbet ved ulike bedrifter i serveringsbransjen siden 1999: Portør Pensjonat, Himmel & Hav, Ferjekroa, i lounge og bar ved Spahotellet, på Lille Kragerø, og selvfølgelig på Jensemann. – I bransjen vår er det viktig med struktur, å få ansatte og varer på plass, og få jobben gjort, fastslår Cato, som tok prøven i Alkoholloven i 2006, Etablererprøven i 2012, og ble daglig leder på Stoppen i 2015.
Veien videre krever ryddighet, gode rutiner og struktur i driften. – Men vi skal også ha det gøy, booke ukjente band og skape nye arrangementer, fastslår den daglige lederen, som har et godt forhold til den nye eieren, og bemerker at Hennings gener har gått i arv. Doses spontanitet og livsglede ga stor inspirasjon, sier han, og ønsker Hennings sønn velkommen: – Robin kan logistikken som er viktig for å drive Stopp En Halv og Jensemann.
Robin S. Bentsen kommer fra jobben som budbilsjåfør og transportør hos Svein Harry Bakke. Han har drømt om å overta virksomheten etter sin far en gang i fremtiden, men synes det er ufattelig trist at overgangen foregikk så brått. Den nye eieren vil jobbe bak serveringsdisken for å kjenne bransjen «på kroppen», og vet at det er mye å sette seg inn i. Robin vil være tilstede for de ansatte, og gjerne fortelle serveringspersonalet og vakter at de gjør en god jobb. Driften skal fortsette i pappa Hennings ånd, og den unge Bentsen vil stille opp som altmuligmann der det trengs. Robin ønsker også å ta vare på farens hjem på Langjordet, både som et møtested for venner og kjente, og for ulike sammenkomster.
Vi får gjøre så godt vi kan,
og ta det derfra.
Til minne om Henning Aabøe Bentsen,
Wenche Kise, Anne Kristin Isaksen,
Berit Bjørnsen og Jan Bjørndal.
