Musikk er magi som påvirker sinnstilstand og stemning med krefter ingen kan se. Kim Eikenes formidler budskapet fra sitt selvbygde studio, kjernen i hans musikalske eksistens.
Tekst: Per Apelseth • Foto: Per Stian Johnsen
På studioveggen henger kassegitaren fra starten av Kims musikalske løpebane, en karriere som man også kan si er bygd med egen drivkraft og talent. Eller «self-made» som Kim kanskje ville uttrykt det i sine engelskspråklige tekster. At Kim synger «på engelsk» føles ekte og naturlig, og forsterker det musikalske uttrykket i låtene. Samtidig røper den amerikanskengelske språkbruken, fremhevet av munnspill og kassegitar, musikalske inspirasjonskilder som Bob Dylan, Neil Young og Kris Kristofferson. En sentrallyrisk poesi som beskriver Kims egne tanker og følelser i møte med omverdenen, og det han synger om: «Rambling around, making friends as I go». Kanskje kan lytteopplevelsen beskrives som lavmælt musikk, som på en ubeskrivelig behagelig måte smyger seg inn i tilhørerens bevissthet. Sjelden er det «store ord» som overdøver tonene, men meninger i tekstlinjene er der hvis man søker. Om turen til Dubai for eksempel:
That City has it all
I felt really small
From Red light Girls
To Cabarets
And Buildings really tall
Men rules it all
And Women can’t be seen
It’s a shame
Goodbye Dubai
FRA BEITOSTØLEN TIL NASHVILLE
15 år gammel ble Kim med i sitt første band kalt Thrill, som fortsatt er aktivt. Men Kim Eikenes er kjent som en Bob Dylan tolker av rang, og bandet «Knocking on Dylan’s Door» holder høyt nivå. Kragerøbandet opptrer jevnlig på samlinger og hyllester til Dylans ære, og til store glede for trofaste fans. På Dylanfestival Beitostølen møtes både norske og internasjonale musikere som spiller Dylans musikk. Jace Everett, verdenskjent for hitten «Bad Things», stilte opp i 2015 utgaven av festivalen med sitt tremannsband som «Headliner». Under låta «All Along the Watchtower» fant den oppmerksomme Eikenes ut at Everett trengte en musiker på munnspill. Kim dro frem eget munnspill, ruslet inn «backstage», fikk et nikk fra trommeslager Derek Mixon, og var i gang på scenen. Jace og gitaristen Dan Cohen ble begge overrasket, men likte stuntet. Under hotellfrokosten dagen etter ble Kim like godt invitert til innspilling i Nashville i Tennessee USA, også kjent som Music City. Ved en passende anledning dro mr. Eikenes over dammen, til opptak i studio «Alex the Great» i den amerikanske musikkbyen. Der ventet Everett sammen med proffe studiomusikere, og produsent Brad Jones i velbrukte lokaler. De lyttet til Kims fremføringer av egen musikk, ble enige om arrangement og spilte inn hver låt fire ganger. Alt i et forrykende amerikansk tempo, men med topp kvalitet. «The Nashville Cut» på Kims Spotifyprofil ble det utmerkede resultatet. Der kommer også premiere og release av Kims nye album «As Time Flies By», spilt inn i musikerens kombinerte hjemmestudio og øvingslokale.
HYLLET KRIS KRISTOFFERSON 80
I kulturbyen Kragerø er Kim Eikenes en populær musiker, kjent som en fyr som gjerne stiller opp. Iblant kan slik positivitet føre til større opplevelser. Et klassisk eksempel er fra Kragerøslam i 2014, der Kim i spontant samspill med poeten Jan Erik Vold spiller Dylans musikk med Volds tekster, videodokumentert av journalist Jimmy Åsen. Da musikklegenden Kris Kristoffersen fylte 80 år i 2016, og skulle hedres av fans i Norge, ble Kim invitert til å bidra ved forestillingen. Kim fremførte både Kristoffersons musikk, og en egen låt for sin gamle musikalske helt.
SIN CITY OG JELLYGO VALLEY
Eikenes er med i ytterligere to musikkband. Over tid har han utviklet sin musikalske stil sammen med bandmedlemmene i Jellygo Valley, som fremfører Kims toner og tekster. Bandet er i utvikling, blir stadig mer populært og har et økende publikum også utenfor Kragerø. Sin City er derimot et AC/DC tribute- / coverband. For den uinnvidde er AC/DC, ifølge oppslagsverk, et Grammy Award-vinnende hardrockband fra Australia, stiftet i 1973 av brødrene Malcolm og Angus Young. Bandet platedebuterte i Australia med albumet High Voltage i 1975. AC/DC spiller ikonisk, kraftfull og fengende hardrock, og det gjør også kragerøutgaven Sin City. Coverbandet er etterspurt av helfrelste fans, og Kim deltar med stor glede og musikalsk engasjement på bandets reise. Den musikalske reisen startet for Kims del da han 6 år gammel lærte å spille orgel, inspirert av sin mor som både spilte og sang. Musikkrepertoaret var fra Pippi Langstrømpe og ABBA. Interessen for sang og musikk var godt forankret i familien gjennom flere generasjoner, både på fars og morssiden. 11 år gammel lærte Kim seg de første tre grep på kassegitaren, som ble hans følgesvenn. Gitargrepene var G, C og D, anvendelige i mange poplåter, ikke minst klassikeren «Living next Door to Alice», husker Kim. Kameraten Tor Einar var også musikkinteressert, lærte seg grepene og samspillet var i gang. Musikk ble etter hvert Kims egen «greie», en oppslukende interesse til god hjelp i oppvekst og ungdomsår. Etter hvert utdannet han seg til snekker, men lidenskapen for musikk har holdt seg i alle år. Kims musikalske reise fortsetter. Han beskriver seg med egne ord som en «Rambler» (vandrer) med veien som mål:
«Travelling the Roads as many a poor Boy».
På studioveggen henger kassegitaren fra starten av Kims musikalske løpebane, en karriere som man også kan si er bygd med egen drivkraft og talent.
