De gikk på en visning på Øya, dermed var drømmen om å flytte til Kragerø oppfylt.

Tekst: Angelique Krafft • Foto: Birgitte Sjøberg

Familien Ellegård-Jacobsen

En bortgjemt grønn oase på Øya. Tre mål hage med frukttrær, låve, bryggerhus, uthus og et 200 år gammelt bolighus er blitt familien på fire sitt rede. Astri og Magnus Ellegård-Jacobsen var aldri i tvil om at de en dag skulle flytte til Kragerø. Dagen kom bare litt tidligere enn planlagt, innrømmer de.

Familie og sommervenner

Over bybrua, over øybrua og til venstre. Vi passerer barndomshjemmet til Anton Martin Schweigaard, en av Norges aller mest innflytelsesrike politikere på midten av 1800-tallet, og svinger til høyre opp Schweigaards vei. Sentrumsnære Øya er et eget lite samfunn, et yndet mål for søndagsturer til Sjøbadet eller utsiktstoppen Veten. Vi finner fram til den bortgjemte oasen der nytt livspirer og gror. Her holder den travle lille familien Ellegård-Jacobsen hus, Alma (6 år), Henry (3 år) og Astri og Magnus (begge 37 år). 

– Har du hilst på pusen vår, Tom? Vi lovet Alma at hun skulle få en katt da vi flyttet fra Oslo. Denne har vi fått av kjøpmann Torstein Kivle på Biørnebyen, forteller Astri og viser vei inn til en stue med historisk sus.

– Vi var på besøk hos familie her i Kragerø i pinsen i 2014 og dro på visning i huset på Øya. Etter å ha drømt om huset over hele sommeren fikk vi tilslag på budet vårt den 20. august. Henry var nettopp født, han var kun 10 dager gammel, smiler hun. 

Tilknytning til Kragerø hadde begge fra før. Astri var badeungen med lange sommerferier i familiens hytte på Bærø, Magnus er født og oppvokst på Skarbo i en stor familie med slektninger som bor spredt omkring i kommunen.

– Vi møttes på en bryggefest hos Magnus, det er 17 år siden nå. Det var et sammentreff at vi hadde like båter og at begge stortrives på sjøen og i skjærgården. For meg var Bærøy og Kragerø det beste sted på jord. Da jeg studerte, begynte jeg å være her tre måneder i strekk. Jeg bodde på hytta og hadde sommerjobb hos advokatfirmaet Midtgaard og Opthun, forteller Astri.

At hun skulle få fast jobb og senere kjøpe seg inn i sommerjobbfirmaet hadde hun ikke turt å drømme om da flyttingen ble en realitet.

– Yrkesmessig hadde jeg belaget meg på å pendle til Arendal eller Skien. Men slik ble det jo ikke. Nå spaserer vi over to broer og kan følge Alma til byskolen før vi går på jobb midt i sentrum, smiler hun.

Magnus fikk også drømmejobben, i Kragerø Fjordbåtselskap. Som kaptein på «Kragerø» har han skjærgården som arbeidsplass og sørger for å frakte skoleelever, fastboende og ferierende trygt fram til de mange anløpene i øyriket.

Endringsløftet

Etter ti år på Grünerløkka og to år i en nyoppført, nøkkelklar bolig på Fornebu stod helt nye utfordringer i kø da paret overtok eiendommen på Øya. 

– Stedet vi kjøpte hadde vært i familien Landaas’ eie siden 1920. I mange år ble det kun benyttet som sommerbolig. Det var mange på visning og eiendommen stod lenge til salgs, men det var en kostbar eiendom og sikkert mange som kviet seg for å gå i gang med den helt nødvendige restaureringen. Etter overtakelsen brukte vi hele høsten til planlegging. Påsken 2015 startet vi med grunnarbeider og drenering av tomten. Hovedhuset måtte isoleres, vinduer og kledning skiftes og alt av rør og elektrisk måtte byttes, forteller paret. 

De ønsket å få takhøyden løftet for å gi plass til et moderne bad og romsligere soverom. Et nytt tilbygg tegnet av den lokale arkitekten Morten Lunøe resulterte i at hovedhuset har fått en kledelig vindusfasade som i rikt monn slipp-er lyset inn i to etasjer. Loftsrommet er blitt Almas favorittsted. Hun elsker å våkne til alt lyset som slipper inn fra hagen, forteller Astri.

– Moderniseringen av huset var helt nødvendig, for vi fikk høre at det kunne være 12 grader i stua om vinteren. Det positive var at vi overtok huset med alt av inventar, og med alt mener vi til og med kniver og gafler i kjøkkenskuffene, smiler paret.

Sommeren 2015 kunne familien endelig flytte inn. Det hører med til historien at de bodde i et salig kaos i tre kvart år til, men også at de har fått oppfylt drømmen om å endre urbane vaner til å kunne nyte nærheten til sjøen og landlivets gleder. 

Barnefamilier med positiv driv

Med turnusjobb i Fjordbåtselskapet har Magnus mer tid til å følge opp barna og kokkelere på kjøkkenet, det er han som baker og lager de gode middagene, skyter Astri inn. Magnus baker, lager mat, hogger ved og deltar aktivt som høyremann i lokalmiljøet. Som advokat og eiendomsmegler jobber Astri lange dager i høysesong, men har kort vei hjem til nybakt og middag med familien. Med sin store lidenskap for yoga så Astri muligheten til å kunne fortsette ved å etablere Kragerø yoga Room i sentrum. Hun holder lokalene og leier ut til instruktører og samler ildsjelene i ashtanga-yogamiljøet til egenpraksis. 

– I Oslo har vi mange venner som snakker om at de har lyst til å flytte ut av byen, på landet, ved sjøen, men det blir med praten. De vil ikke miste nettverket sitt. For oss var det enklere, vi har familie og nettverk her, sier Astri.

– Det er gøy å se at flere av mine barndoms-venner har flyttet tilbake og stortrives med det. Vi har mange venner her med barn i samme alder som våre. Jeg velger å tro at vi tilfører Kragerø nye ideer og positiv driv, sier Magnus.

Når savnet etter Oslos kafeer, treningsmuligheter, søndagstilbud og aktiviteter for barnefamilier er dekket, kommer nok flere etter. Boligmarkedet i Oslo har gjort det mulig for mange unge å investere i det gode liv i Kragerø, fastslår paret. 

– Har du lyst til å smake på nybakte croissanter med eplesyltetøy? Eplene er fra egen hage, jeg har prøvd ut en oppskrift med konjakk og kanel, smiler husfaren og setter syltetøyet og baksten fram på bordet.

Hus med historisk sus

Det 200 år gamle huset er blitt varmt, bekvemt og funksjonelt, men fortsatt er det en skattkiste av gamle møbler og fordums prakt. Fra kjøkkenet i komplett retro stil fra 60-tallet, til stuevegger med historisk tapet og antikke møbler. Som pianoet, kjøpt hos musikkhandler Dippner i Kragerø på slutten av 50-tallet. Det stod igjen fra tidligere eier og er blitt et kjært instrument for familiens yngste. 

Andre klenodier har Astri og Magnus med fra sine egne familier. En arvet salong fra Magnus sine foreldre har fått hedersplass i finstuen. Noen av fotografiene i huset viser at paret ønsker å videreføre sine historier til neste generasjon. Et sort hvitt fotografi av Astri sine besteforeldre, Marit og Sigval Jacobsen hører derfor med. Det var dem som kjøpte hytta på Bærøy på 60-tallet. Og fotografiet av skipet som henger på en av stueveggene vitner om lange sjøfartstradisjoner i Magnus sin familie.  Bildet er tatt i Brooklyn og Henry Normann Olsen, Magnus bestefar, var kaptein. 

– Ingen av oss er minimalister så du finner ikke de stramme linjene her. Det er en livsstil med barn som styrer. Vi blander gammelt med nytt. Vi er glade i ting med affeksjonsverdi og vi har beholdt mange av de opprinnelige møblene. Vi bor oss til og drømmer om kanskje flere dyr. Det var jo gårdsdrift her i sin tid, sier Astri med et lekent smil. 

Hjemmet i Kragerø er blitt det samlingspunktet for familien som Astri og Magnus drømte om i Oslo. I full sving med sine kortreiste hverdagsliv, går pulsen ned når de svinger inn på eget tun. Der har barna og deres venner nok av tumleplass og klatremuligheter inne som ute. Astri og Magnus er på sin side veldig fornøyde med kort vei til alt. Og dessuten boligens nye steinlagte terrasse med panoramautsikt over sjøen og mot byen. Terrassen er et ypperlig sted der musikken fra Tollbodhaven byr på private utekonserter i stille sommerkvelder, røper de.