Tid for tang og tare

I den marine tareskogen i Jomfruland Nasjonalpark vokser havets smaragder. Våren er høysesong for sanking av tang og tare, sier Therese Brendeland.

Tekst: Angelique Krafft • Foto: Per Stian Johnsen

Helt gratis, som skogens gull – den knallgule kantarellen – ligger en lite utnyttet ressurs og venter på å bli oppdaget. Tang og tare vokser så å si langs hele Norges ytre kyst, men er ikke hverdagskost hos nordmenn flest. Det ønsker Therese Brendeland å endre på, for vi både bør og kan spise mer av disse sunne, smaksrike algene. Etter at hun flyttet til Jomfruland for tre år siden, har både interessen og kunnskapen vokst.

– Jeg har alltid likt å være i sjøen og bade med tang og sånt, men for to år siden begynte jeg snuse litt på ting. Jeg var på et kurs i fjor i Engelsviken hos firmaet Ting med tang. Etter det fikk jeg virkelig øynene opp for denne ressursen, forteller Therese. 

Først luktet hun litt på muligheten for å lage såper og hudpleieprodukter med blæretang og sukkertare fordi flere av artene har stoffer i seg som gir naturlig næring til huden. Men i løpet av kurset fikk hun også sansen for det spiselige. Som at geleen i fingertare egner seg ypperlig som naturlig stivelsesmiddel i desserten Panna cotta.

Sanke og spise

Interessen var vekket, og etter å ha fått opplæring i hvordan man sanker tang og tare på en bærekraftig måte var Therese klar for å utforske de spiselige fordelene ved algene hun sanket i tareskogen på Jomfruland. De næringsrike algene inneholder mange viktige mineraler, antioksidanter, vitaminer, proteiner, flerumettede fettsyrer og fiber som gjør tang og tare til ypperlige næringstilskudd og smaksforsterkere. 

– Tang og tare inneholder mye umami, det som vekker til live andre smaker i maten og gjør den mer velsmakende. Dette måtte jeg teste ut. Jeg lagde kyllingsuppe og benyttet tørket, knust sukkertare i den ene porsjonen. Suppen fikk stå og kose seg litt på ovnen. Da jeg skulle smake var den ene suppen daff i forhold til hvordan taren hadde vekket fram de de gode smakene i den andre. Jeg testet også ut en blåskjellsuppe med scampi, hvitløk og chili med tørket, kunst sukkertare og hele tareblader i den ene. Den smakte bare så mye mer enn suppa uten tare, sier Therese. 

Algene blir plukket på utsida når været tillater det og Therese finner mange ulike spiselige sorter. Sukkertare, butare, fingertare, spiraltang, sagtang, blæretang og havsalat er blant dem hun kjenner best og som hun har konsentrert seg om i første omgang.

Som spiselige nyttevekster benyttes algene som bindingsmiddel i desserter, som i Panna cotta eller i iskrem med sukkertare. Therese har også testet ut sukkertare i hamburger der hun tilsetter tørket tare i kjøttdeigen i stedet for å bruke salt og binde-middel. 

– Jeg skyller og renser taren i saltvannet før jeg tar den med hjem og tørker den. En annen godbit jeg har fått sansen for, er syltet sagtang. Det smaker latterlig godt, bedre en syltet rødløk. Vi testet det ut på et kursjeg holdt og deltakerne elsket det. Da brukte jeg tuppene på sagtangen fordi den har en så saftig konsistens, smiler hun.

Sankevett i tareskogen

De ulike typene tangsortene må høstes på riktig måte for ikke å ødelegge selve morplanten. En kjøreregel er klippe av de øverste skuddene, to, til tre centimeter fra toppen av algen og ned. Den lange sukkertaren høstes på en litt annen måte. Fra den klipper man og beholder midtdelen av planten. Fra fingertare, som ligner en hånd, høster man toppene og passer på å ikke ødelegge morplanten, forklarer Therese.

– Det viktige er å ikke røske opp mammaplanten som kommer med nye skudd hvert eneste år. Er du varsom kan du høste nye skudd fra den samme planten året etter, sier hun. 

Skylling og tørking av tang og tare bør skje samme dag, ikke skylles i ferskvann for da kan algene bli slimete. Etter skylling i saltvannet du plukket dem i, er det rett hjem og tørke dem. Det enkleste er å tørke tang i mindre biter. Tørketiden varierer fra alge til alge. Pakk deretter tørket tang og tare lufttett og oppbevar mørkt, forklarer Therese.

– Husk også at du skal ikke spise deg mett på tang. Spiselig tang og tare er tilleggsnæring og smakstilskudd. Tenk på tang som et nydelig kosttilskudd der 600 gram grønnsaker tilsvarer 6 gram tang og tare, sier kjenneren. 

Gårdsbutikken Brendelandet

Helårslivet på Jomfruland er fylt av mer enn ting med tang. Som mor, gründer og med en stor dyreflokk å stelle, vet Therese aldri helt hvor lang en arbeidsdag kan bli. I gårdsbutikken hennes, Brendelandet, et lite lokale i en låve nær Skadden, selger hun lokalmat fra Jomfruland og omegn, alt fra sesongens grønnsaker til bakst. Såpene hun lager med tang fra Jomfruland har fått Nasjonalmerket på seg, og kaffemaskinen hennes durer og går med nykvernet kaffe fra Kragerø Kaffebrenneri. I gårdsbutikken får man også kjøpt kjøtt fra svin, duroq og ullgris, og gammel norsk spælsau som lever på gården nær Skadden. Kurs om tang og tare i landbruket og til matbordet, kurs i regenerativt landbruk og hvordan bruke dyr som redskap, ystekurs av myke og faste oster og kurs om økologisk dyrking har blitt en naturlig videreutvikling av virksomheten Therese har bygd opp de siste to årene. 

 Jeg kjøpte i sin tid tre spælsau som nå har økt til en herlig flokk 13 dyr. Sauene elsker å være ute hele året og beiter i området ut mot Skadden. Jeg har ikke sett dem på et par dager, har dere lyst til å bli med å se til dem, spør hun?

Klart det, sier vi og rusler med langs rullesteinene på utsida i deilig vårvær med tidvis sol og lite vind. Fotografen bærer fotoutstyr, Therese har med seg en stor bøtte kraftfor av bygg. 

– Sauene vet veien hjem, men de vil helst være ute. Jeg pleier å sjekke om alt står bra til, at ingen har fått noen sår eller skrammer. Nå er det to dager siden sist jeg så dem, men jeg vet jo hvor de holder til, smiler hun. 

Hun finner spor av ull som henger fast i nypebusker, hun stopper og lokker og etter en times tid hører vi lyden av sauer som breker fornøyd når matmor kaller. Sauene flokker seg rundt henne og Therese passer på en rettferdig fordeling av kraftforet. Ingen grunn til bekymring i dag, konstaterer hun. Om sauene ikke kommer hjem i kveld, blir det en ny tur ut mot Skadden om en dag eller to. 

Taktskifter i helårslivet

Hjemme på gården skifter Therese til våtdrakt og hopper ombord i firhjulingen som er blitt hennes foretrukne kjøretøy etter at hun flyttet til den langstrakte, flate øya. I den grønne firhjulingen frakter hun alt fra varer til de to døtrene som kommer fra skolen med ferje fra Kragerø sentrum. Nå skal hun dykke etter spiselige alger, og vi skal få smake. Det er ikke mange plussgrader i vannet, men i våtdrakt holder hun varmen og etter kort tid dukker hun opp med noen av havets smaragder. Selv i rå tilstand er dette noe vi straks får sansen for og som vi vil lære mer om. 

Therese holder kurs der man kan bli med på en reise under saltvann og lære kunsten å sanke, tørke og bruke tang og tare. Det er bare å finne fram våtdrakten, tørrdrakten eller lange støvler. Og gjerne så fort som mulig, for det er nå om våren det er tang- og tare-sesong.

– Jeg er opptatt av at folk må få øynene opp for Jomfruland uansett årstid. Her lever vi med høststormer med vind og uvær, vinteren med kulde og klar luft, våren med både fuglekvitter og hvitveisen i Eikeskogen og sommer med varme og sjøsprøyt, måkeskrik og skjærgård, sier den driftige dama som du også vil finne i sving i nasjonalparksenteret der hun nå er ansatt som naturveileder.