Koggregatta i Kragerø er en kappestrid mellom båt, mann og vann. Festligheter som skjer før, under og etter selve konkurransen er inkludert. Å komme seg raskt frem med saktegående farkoster gir livet mening både for fastboende og sommergjester, overgangen til undergangen er flytende. (sak fra 2014)

Tekst: Per Apelseth • Foto: Per Stian Johnsen

Koggregattaen i Kragerø

ETTERFYLL OLJE PÅ VEKESMØRING FØR OPPSTART

I timene før Koggregattaens fellesstart fylles den kunstige minifjorden Blindtarmen med farkoster og folk. Den blir til et koggdepot a la bilrace. Servicefolk fra Fredrikstad Motor (FM) flagrer forbi skjenkende kolleger fra skjenkestedenes serviceavdeling. Alle typer væskeretterfylles: Olje og bensin, øl og vin. Noen glemmer bensin, uten at det er så farlig. Kogger har et moderat drivstofforbruk, det kan man ikke alltid si om mannskapet om bord. «Årets Jentebåt» premieres med en magnumflaske musserende drikke. Uniformskledde kvinner i rare hatter slår ut håret på menn i lette sommerkjoler. «Den skeiveste båten» defilerer under Bybroa. Skeivheten har ikke noe med båtbyggerens ferdigheter å gjøre. En kogg utstyrt med fullverdig tappetårn satser alt på å vinne banketten.

VRI EN KVART TØRN PÅ HVER FETTKOPP

Koggregattaens løype har etter hvert fått en ideell lengde, og er spektakulær med skjær og trange passasjer. Lokalkunnskap er ingen ulempe. Arrangementet har blitt en folkefest, og antall deltagende kogger nærmer seg hundre. Et skuelystent publikum får med seg både defilering, starten ved Gunnarsholmen og målgang i Blindtarmen. Alt skjer så nær bysentrum man kan komme på sjøen. De dristigste publikummerne følger regattaens gang over fjorden i ledsagende båter.

Koggregattaen i Kragerø
Et meningsfylt mannskap markerte stor tro på en fremtidig gondolbane

SJEKK KJØLEVANN, FØL AT MOTOREN DANSER

En spissgattet hekk er et must skal båten bli kalt en kogg, fastslår regattarangørene. Vidar opplyser at trebåter kragerøfolk kaller kogg øst for Mølen gjerne kalles snekke, og vest for Søndeled sjekte. Kogg betegner opprinnelig en liten, åpen og bred bruksbåt, bygget lokalt og brukt til fiske. Koggen har et bredt skrog, kraftig konstruksjon, god kjøldybde og er gjerne fra 19 til 24 fot.

Langs land flokket folk seg for å se på de flotte og bemerkelsesverdige båtene

KRAGERØ KOGGSERVICE AS

Trebåtentusiastene er også opplagsentusiaster. Vidar er utdannet trebåtbygger og tømrer, men konsentrerer seg nå om snekring. Putte fikk sin første kogg 13 år gammel, og i 2010 lot han hobby bli til yrke og livsstil. Sammen med bror Anders startet han Kragerø Koggservice as som tar imot og pusser opp trekogger, og redder det som reddes kan av gamle spant og kobbernagler. Utsalgssted er Tollbodens brygge, og mottoet er: Flest mulig kogger i best mulig stand. Putte har 24 timers service til sine kunder i juli. Koggregattaens arrangører velsigner dagen da tidligere Tollbod driver Andreas Tandbergskrudde opp messingskiltet: Kun trebåter.

Koggregattaen i Kragerø

TREKOGG ER KULT, OGSÅ BLANT UNGDOMMEN. KRAGERØGUTTER MED TILHOLD I OSLO GIKK TIL INNKJØP AV EN ELDRE TREKOGG I HOVEDSTADEN. MÅLET VAR Å DELTA I KOGGREGATTA I HJEMBYEN. Å «KOGGE» SJØVEIEN HJEM VAR EN ØVELSE SOM BLE TIL EN PRØVELSE…

Learning By Kløning

En ekte kragerøgutt
Vet at alt går bra til slutt
Ikke fordi han har bondevett
Men pga. sosialt sikkerhetsnett
Enten det man selv har
Eller nettet til mor og far
Å føre en kogg som ikke har lyst
Fra hovedstaden til Perlens kyst
Er derfor ingen umulig dyst
Selv om motoren får «spader»
Og batteriet ikke lader
Det er jo sol og sommer
Kragerøs riddere kommer
Man dorger i rutinerte reparatørers vold
Til hjembyen med æren i behold
Fire døgn forsinket, og uten penger
Til alle metallbokstavene man trenger
For koggen som holdt kursen stø
Skal døpes: OSLO – KRAGERØ
De møter en med hjerneceller
Ressursperson Kjell Inge forteller
Slik at silkematrosene kan forstå
At navnet kan forkortes til OK