Johan, havet & hummeren

I trebåten «Dolores» dupper Johan Karlsson på blikkstille sjø en tidlig oktobermorgen.

Tekst: Per Apelseth • Foto: Per Stian Johnsen

Den sykkelfiksende hummerfiskeren har funnet sitt paradis i Kragerø, der kameratskap, kultur og natur møtes i saltvann og livsglede. Johan Karlsson vokste opp i Arvika i Värmland, langt fra hav og hummer. Det nærmeste han kom sjøliv var en innsjø og ferskvannskreps. Men en sommer for litt over atten år siden tok livet en ny retning. Etter en lengre reise som backpacker i det fjerne Østen havnet han i Oslo, møtte kompisen Kim som lokket ham med til Kragerø, «verdens beste plass».

Det som skulle bli en ferie etter en lang reise ble et nytt kapittel i livet. Johan ble værende i den perlende kystbyen, fant venner, arbeid og fellesskap. I dag er Johan fastboende, jobber på Sport1, og tilbringer hummerfisket på sjøen sammen med kameratene Sindre og Lars.

På jobb er Johan like sosial som han er til sjøs. I butikken på Sport1 er kollegene blitt som en forlenget familie, et miljø preget av latter, dugnad og ekte lokalpatriotisme. Det er en butikk med kameratskap. Kundene kjenner Johan som han er – like mye hummerfisker som sykkelreparatør og selger i butikken. Etter arbeidstid kan sportssko byttes ut med støvler, og samtalene fortsetter på brygga.

ET MILJØ, IKKE BARE ET FISKE

Hummerfisket startet som en spøk, men ble raskt en tradisjon. De tre kameratene trekker teiner fra trebåten Dolores, en ekte Aanesenkogg fra 1955. Motoren er lunefull, båten krever kjærlighet, men sjela i det hele er ekte. Dolores betyr smerte på spansk, og navnet er passende. Båtpuss, bensinlukt og lange kvelder i båthavna er en del av sjarmen. Johan beskriver det som «blod, svette og latter i eik og furu».

For koggeier Karlsson dreier hummerfisket seg om mer enn fangsten. Det handler om å komme seg utendørs, kjenne både stillheten og vinden, og dele opplevelsene med gode venner. Fangsten er en bonus, fellesskapet er gevinsten. Hummerfisket er en perfekt blanding av spenning og ro, et møtepunkt mellom natur og tradisjon, der latteren ofte sitter like løst som agnet i teina.

HUMMERFEST PÅ SVENSK VIS

Når hummeren først fanges, blir det feiring. Men ikke nødvendigvis med hvit duk og majones. Johan og gjengen gjør det på sin egen måte: hummer-Mac’n cheese, skagenrøre på pølse i brød eller surf & turf med oksekjøtt og hummer.

Matlagingen er en del av gleden, og alltid ledsaget av godt drikke og gode historier. Svenske tradisjoner med nubbe og sang møter norsk skjærgård og dugnadsånd. Dugnaden kan bestå i å tømme barskapet for mer eller mindre kurante rester av drikkevarer. Det er kameratskap ved grytene og respekt for råvaren.

Hummeren er for Johan et vakkert skalldyr, et symbol på natur og forpliktelse. Alt som er for smått, for stort eller bærer rogn, får vandre videre i hummerens habitat på havets bunn. Han snakker varmt om verdien av å ta vare på havet.

– Det er jo ikke bare vår generasjon som skal ha glede av dette, sier hummerfiskeren. – Skal min sønn Ebbe i fremtiden få kjenne på gleden av å trekke teiner, må vi være fornuftige nå.

HAVETS KARDINAL SOM KULTURARV

Hummeren er et eksklusivt skalldyr verdsatt over hele verden for sin smak. Kragerø har vært kjent for sjøfolk, håndverk og kystkultur. Hummerfisket er en del av denne arven, og Johan ser seg selv som et lite ledd i en lang kjede av menn og kvinner som gjennom århundrer har gjort hummerfangst til en kystkulturell stafett.

Han mener tradisjonen rundt hummerfisket bør bevares, ikke bare for fangstens skyld, men for det den gir lokalsamfunnet. Johan har respektfullt tatovert en hummer på brystet, nøyaktig 32 centimeter lang, maksmål før lovlig fangst. En humoristisk, men symbolsk påminnelse om respekt for forvaltningsregler og naturressurser.

Han ønsker at kommende generasjoner får oppleve den samme gleden. Lille Ebbe skal få være med når han vil. Det viktigste er å føre videre den følelsen av å være ute på sjøen, gjøre noe ekte og forstå naturens rytme.

DRØMMEN OM HUMMERENS DAG

Med seg fra Sverige har Johan sansen for tradisjon og fest. Han viser til at man i Göteborg hvert år auksjonerer bort årets første hummer, og inntektene går til veldedige formål.

Han mener Kragerø burde gjort noe lignende: arrangert en Hummerens Dag med sjømat, musikk og familieaktiviteter. En dag for å feire skjærgårdskulturen og skape stolthet. Barna kunne fått prøve å trekke teiner, lære om livet under vann og forstå hvorfor arten må vernes. Ideen er både folkelig og bærekraftig, typisk for Johans humor blandet med hjertelag.

HAV, TRADISJON OG LIVSGLEDE

Når høstlyset senker seg over fjorden, er Johan som mest tilfreds. Det er i disse stille stundene mellom holmene han kjenner hvorfor han ble værende. Sjøen er terapi, et pusterom og et supplement til hverdagen.

Hummerfisket er en påminnelse om tålmodighet, respekt og fellesskap. Om å bruke naturen uten å misbruke den. Og om gleden i de små øyeblikkene: lyden av tau mot rekka, lukta av salt og tang, og vennskapet som vokser mellom teinene.

MER ENN HUMMERFISKE

Når Johan og kameratene legger til kai etter en dag på sjøen, er det ikke nødvendigvis fangsten som teller. Kanskje ble det fire hummer, kanskje ingen. Men det ble latter, frisk luft og en følelse av å leve.

Hummerfisket, slik Johan Karlsson praktiserer det, handler ikke om luksus eller status. Det handler om samhold, natur og en kjærlighet til kysten som er blitt en livsstil.

For Johan, og for mange andre i Kragerø, er det tydelig:
Hummerfiske er mer enn hummerfiske. Det er livsberikende kystkultur.