Ilona Buraka
For tredje år på rad, kan vi også i år glede oss over Ilona Burakas eventyrlige og fantastiske papirkunst i Kragerø Faste Billedgalleri.
Utsillinger for små og store
Spennende kunst
Ilona er blitt en viktig del av galleriet hvor hun leverer spennende kunst i form av utstillinger og for salg. Videre har hun det siste året også arrangert Leonardos Verksted, som er et verksted hvor barn får lære grunnleggende kunstteori og får lære å arbeide med mange ulike materialer og metoder.
Jeg har hatt gleden av å jobbe sammen med Ilona i galleriet i flere år, og jeg er nok ikke den eneste som er nysgjerrig på Ilona, kunsten hennes, hvordan hun arbeider, hvor hun henter inspirasjon fra og om livet i Kragerø. I forbindelse med Ilonas juleutstilling og åpningen av pepperkakebyen som hun også er en viktig del av, har jeg hatt en hyggelig prat med Ilona og den vil jeg nå dele med dere.
Tema for årets juleutstilling fra Ilona er:
Jul i Kragerøs hus, smau og gater.
I julegaten kan du kikke inn i husene og se hvordan de forskjellige familiene forbereder seg til jul. Her er forventningsfulle store og små sjeler som gjør seg klar til julefeiringen.
Videre har Ilona latt seg inspirere av Kragerøs mange holmer, øyer og skjær dette har resultert i en morsom og detaljrik fortelling, også inspirert av Theodor Kittelsens figurer. Livet på øyene.
I tillegg til dette vil du finne mange andre morsomme, eventyrlige og detaljrike figurer og dekorasjoner fra Ilona på juletreet og rundt omkring i lokalet. Så her gjelder det å ha øynene med seg.
Julemagasinet| Portrettet
Bli bedre kjent med Ilona Buraka
Ilona har bodd i Kragerø siden 2013. Hun er utdannet arkitekt og kunstpedagog fra Latvia. Ilona og hennes familie flyttet fra Riga i Latvia til Kragerø for 11 år siden. Ilonas mann Vjaceslav reiste først og jobbet en periode i Risør. Etter noe tid kom Ilona etter og valg av bosted falt på Kragerø. Det var litt tilfeldig, og Ilona beskriver den umiddelbare begeistringen hun følte da hun kom til Kragerø. Den vakre lille byen med små, hvite hus, plassert tett sammen mellom åser, koller og svaberg. Hvor husene klorer seg fast og støtter seg mot hverandre. Hun ble også fort glad i menneskene i byen. At Kragerø betegnes som en kunstnerby, gjorde nysgjerrigheten hennes enda sterkere.
Kan du fortelle litt om barndommen din i Riga og hvordan oppveksten din har påvirket deg som kunstner?
Jeg hadde en god barndom med gode, men strenge foreldre. Min mor sa alltid til meg at alt jeg gjorde måtte jeg gjøre ordentlig, dvs 100%. Dette har nok preget meg.
Ellers var skolen viktig for meg. Her traff jeg lærere som lærte meg mye og som inspirerte meg, som viste meg vei og oppmuntret meg til å utforske ulike kunstformer. Jeg vil si at læreren min vekket noe i meg. Pirret nysgjerrigheten min og oppmuntret meg til å prøve ulike kunstuttrykk. Jeg gikk på kunstskole og møtte mennesker som inspirerte meg og som rådet meg til å arbeide videre med kunst, gips, tegning, kunsthistorie osv. Men kanskje det viktigste som skjedde meg på skolen var at jeg traff mannen i mitt liv! Og vi har nettopp feiret 40-års bryllupsdag!
Skolesystemet i Latvia er ikke helt som i Norge. I Latvia ble kunstfaget et viktig fag på alle klassetrinn helt fra barnetrinnet og gjennom hele skoleløpet, fra ca 1990-tallet. Lærerne som underviser i kunst og kunsthistorie har alle solid fagutdanning innen fagene de underviser i. Kunsthistorie, kunstteori, elementene i kunsten, virkemidler i kunsten er en del av pensum på skolen.
Jeg liker å se kunsten i sammenheng med ande fag, som f.eks historie og ser sammenhengen mellom historien og kunsthistorien. De henger sammen. Kunsthistorien speiler historien.
Når bestemte du deg for å bli kunstner og hvordan var veien frem?
Det har jeg alltid visst. Hele min barndom ønsket jeg å bli kunstner, men jeg var litt usikker på hvilket uttrykk jeg skulle velge.
Da jeg var liten tenkte jeg at jeg skulle bli vindusdekoratør. Senere bestemte foreldrene mine at jeg skulle søke om plass på arkitektstudiet på Teknisk Universitet i Riga. Her var det vanskelig å komme inn og all undervisning var på latvisk og jeg snakket russisk, det gjorde det vanskeligere. Men jeg hadde gode karakterer og jeg fikk plass. Her studerte jeg arkitektur i 5 år.
Etter studiet jobbet jeg som arkitekt og landskapsarkitekt i 3 år. Jeg savnet etter hvert utfordringer og å få være mer kreativ, derfor startet jeg å jobbe som lærer i visuell kunst. Jeg utdannet meg innen flere ulike retninger, som f,eks design, maleri, i dukkemakerfaget og scenografi for å nevne noe. Jeg underviste deretter som kunstlærer i 16 år. Jeg jobbet også med barneteater på skolen og med teaterfestivaler. Dette trivdes jeg med.
Alt dette var før jeg reiste til Kragerø.
Livet som kunstner i Norge:
Hvordan har det vært å etablere seg som kunstner i et nytt land? Har du møtt noen spesielle utfordringer, og har det vært en inspirerende prosess?
Språket var en utfordring. Jeg kunne ikke snakke om alt jeg ville, for jeg manglet ord. Det var vanskelig i starten. Det var også vanskelig å få jobb. Jeg ble elev ved Kragerø Læringssenter og lærte mye der. Nå gjør ikke språket meg noe særlig. Nå kan jeg tøyse med språket. Jeg er ikke redd for å snakke norsk lenger.
Ellers har det vært en inspirerende prosess og jeg lar meg absolutt inspirere av omgivelsene her i Kragerø. Gater og smau, trapper, knauser, kriker og kroker. Jeg går gjerne rundt i gatene og kikker og tar bilder for å ta motivene inn i maleriene mine. Noen av inntrykkene fra byen vår vil du se igjen i både bildene og i papirarbeidene mine.
En som har gjort et helt spesielt inntrykk på meg er kragerøkunstneren Theodor Kittelsen. Jeg elsker å se på hans detaljerte bilder og spesielt personskildringene. Satiren, humoren og det eventyrlige i hans bilder treffer meg veldig. Derfor har Theodor Kittelsen vært og er til stor inspirasjon og noen av hans karakterer vil du kunne se igjen i mine papirarbeider på juleutstillingen i Kragerø Faste Billedgalleri.
Så ja, jeg har blitt påvirket av norsk kultur og latt meg inspirere av både naturen og menneskene her.
Jeg har sett hvordan du kan trylle en serviett eller et papir om til levende vesener. Hvilke materialer og teknikker liker du best å jobbe med?
Papir er et favorittmateriale. Men jeg liker også å jobbe med gamle tekstiler og skumgummi. Jeg liker å bruke materialer som har vært brukt før, dermed slipper vi å kaste brukbare materialer, og jeg kan fråtse uten å få dårlig samvittighet for miljøet og mitt forbruk.
Så trives jeg best med det lille formatet. Små dukker, små scener, små hus, små rom, som i figurteateret, dukketeateret og i utstillingene mine. Dukkedesign og dukkelaging har jeg jobbet mye med. Teaterdukker er funksjonelle, de lever og beveger seg. Så her er form og funksjon like viktige.
Jeg reiser til store museer i Europa hvert år. Her går jeg i timer og dager og opplever og oppdager. For å forstå kunst må du se på kunsten. Jo mer du ser jo mer betyr det for deg. Jeg blir inspirert av kunsthistorien og jeg ser mye på bilder og studerer teknikkene som ligger bak. Kultur må gis til barnet. Det er vårt ansvar å gi dette til barna. Vi må introdusere dem for kunsten, ta dem med og la dem lære. Ikke spørre om de har lyst, da sier de ofte nei til noe de ikke vet hva er.
Leonardos Verksted.
Dette leder oss over på Leonardos Verksted som vi så vidt nevnte litt om tidligere i teksten.
Hvor kom denne ideen fra?
For ikke så lenge siden underviste jeg på en maleskole for voksne, på nettet. Da tenkte jeg at dette kunne vært fint om galleriet kunne undervise i dette. Dermed startet vi vårt månedlige Leonardo verksted hvor barn får lære om de 8 elementene i kunstteorien. Kurset vi har er for barn og for flinke foreldre. Foreldre bruker av sin tid for å la barnet møte kunsten, noe som det skal ta med seg videre i livet. Det er å ta kunsten videre inn i fremtiden. Barna får møte ABC om kunst og kunsthistorien gjennom våre videofilmer som vi lager til verkstedet og selvsagt gjøre ulike praktiske oppgaver. Galleriet er et fint sted å lære bort kunstspråket videre til kommende generasjoner. Dette er ikke så mye til stede i dagens skoler og barnehager, derfor gjør vi det.
Frivilligheten i Kragerø.
Vi er svært glade for at du ønsker å være en del av Kragerø Faste Billedgalleri. Vil du si noe om tankene dine rundt å bruke så mye tid i galleriet som er basert på frivillighet, ettersom du hverken får lønn eller annen godtgjørelse for det du gjør.
Kragerø Faste billedgalleri er et fint galleri. Jeg liker meg der og er imponert over hva galleriet har fått til. Og så liker jeg menneskene som jobber der og vi jobber godt sammen. Galleriet holder høy kvalitet og kragerøfolk fortjener å ha et galleri og et verksted med høy kvalitet. Her ønsker jeg å bidra med det jeg kan, og skape gode opplevelser og vekke nysgjerrighet og skaperglede hos barna. Det kan de få glede av resten av livet.
Videre liker jeg tanken på frivillighet, mennesker som jobber sammen mot et mål. Det er inspirerende og skaper glede. Vi kan få til så mye sammen. Frivilligheten er god i Kragerø. Jeg liker å være en del av galleriet, og en del av Kragerø.
Gleden er viktigere enn pengene. Dette er partnerskap. Tenk på alt vi kan få til sammen!
Tusen takk til Ilona.
Tusen takk for denne praten Ilona! Nå kan vi glede oss over din eventyrlige juleutstilling og over en fin førjulstid i galleriet, sammen med alle som bor i Kragerø. Og så ser vi frem til nye opplevelser, utstillinger og verksteder med byens voksne og barn utover vinteren og våren. Slik får vi glade, kreative og aktive voksne og barn.
Velkommen til jul i galleriet og en riktig god jul til dere alle!
Tusen takk til Sparebankstiftelsen Skagerrak.
En stor takk til Sparebankstiftelsen Skagerrak som er en god støttespiller for lokalsamfunnet.
