I beredskap

Jørn Einar Rasmussen – lege, leder og lagspiller

Jørn Einar er i tillegg til å være lege, mannen bak øvelser, beredskap og medisinsk ledelse som gjør Kragerø tryggere.

Tekst: Per Apelseth • Foto: Per Stian Johnsen

Som seksjonsoverlege, øvingsleder og oberstløytnant i Forsvaret, har Rasmussen viet sin karriere til å utvikle robuste helse og beredskapssystemer. Gjennom sitt virke kombinerer han sivilt og militært engasjement i en sjelden blanding av operativ kunnskap og strategisk teft. Kragerø som øvingsarena og hjemby Selv om Jørn Einar ikke er født i Kragerø, omtaler han byen som hjemsted. Veien dit gikk gjennom håndballsporten, som ga han kontakt med det lokale miljøet i ungdomsårene. Førsteinntrykket av byen ble formet av intense håndballkamper og et entusiastisk publikum. Etter hvert kom vennskapene, båtturene i skjærgården og ikke minst fellesskapsfølelsen. En dag «på vannet» med Kragerøs håndballkeeper og landslagsspiller Fredrik i båten til hans far Tore Brubakken, med enkel servering av mor Berits sjokoladekake og god samtale, overbeviste Jørn om at dette var et sted han kunne bo. – Jeg hadde ikke jobb her. Jeg hadde ikke bolig. Men jeg fikk følelsen av at dette var et sted jeg kunne trives, forteller han. Jørn startet med tilfeldige jobber – lærervikar i gymnastikk, nattvakt på hotell og senere vikar på sykehuset. I tillegg jobbet han i nær 15 år som dørvakt på utestedet Lanternen, der han opplevde et fantastisk samhold. – Lanternen var på mange måter limet i vennegjengen vår på den tiden, forteller Jørn. Samtidig ble han en del av lokalmiljøet. Det var miljøet, fellesskapet og de nære relasjonene som gjorde at unge Jørn ble værende. Han beskriver Kragerø som et sted som gir like mye tilbake som man legger inn – et samspill.

ENGASJEMENT SOM SAMFUNNSBYGGING

For Jørn handler lokalsamfunnsutvikling ikke nødvendigvis om å ha store ideer, men om å gjøre det lille – og gjøre det godt. Han mener alle kan bidra, uansett rolle, så lenge man har viljen til å delta: – Skal man utvikle et sted som Kragerø, må man investere seg selv. I idretten, i helsevesenet, i frivillige lag og organisasjoner. Du må stille opp, være med, yte og bidra. Det er det som skaper fellesskap. Jørn Einar er selv et levende eksempel påengasjement. Gjennom å arrangere en omfattende beredskapsøvelse, bringe sammen politi, forsvar, brannvesen, helse og lokale etater, og sikre realistiske treningsforhold i lokal regi, har han løftet beredskapsnivået i kommunen, og vist hvordan man gjennom handling kan styrke fellesskapet. Øvelsene involverer mange, fra helsepersonell og politi til frivillige markører, og bygger både kompetanse og samhold. Jørn takker spesielt kommunedirektør Marianne Stärk Gürrich, ordfører Charlotte Therkelsen og virksomhetsleder Anne Lise Lønne for godt samarbeid i forbindelse med beredskapsøvelsen: – Vi gjør dette fordi vi vet at neste gang kan det være alvor. Da må systemene fungere. Da må folk være klare.

FRA GATEØVELSE TIL STORSKALA BEREDSKAP

Historien om beredskapsøvelsene startet i Drammen for over ti år siden. Den gang var Rasmussen seksjonsoverlege ved akuttmottaket, og så tydelig at planverket ikke var rigget for reelle kriser. Den første øvelsen var beskjeden – 30 pasienter rett fra gaten, i samarbeid med lokalpolitiet, men resultatene var tydelige: sykehuset var ikke forberedt. Det ble startskuddet for konseptet «Mimisbrunnr», oppkalt etter Odins visdomsbrønn. Odin ofret sitt ene øye for å drikke av Mimes brønn, og oppnå visdom. Symbolikken er klar: Innsikt og visdom koster, man må yte for å bli flinkere/klokere. – Dette er dugnad. Vi stiller med oss selv, vår tid og vår kunnskap. Alle bidrar,og alle får noe igjen, forteller Jørn. Etter hvert ble øvelsene større og mer sammensatte. Fra Drammensbadet til festivalområder, fra skoler til sykehus. Hele kjeden skulle øves: innsats, evakuering, massetilstrømning og sykehusmottak. Våren 2025 planla og gjennomførte han modellen for beredskapsøvelse hjemme i Kragerø, I Kragerø har Jørn som beredskapsleder satt sammen scenarioer som utfordrer både helsevesenet, politi og andre nødetater. Øvelsene er ikke tilfeldige, de er bygget på reelle hendelser og sårbarheter. Jørn mener det ikke holder med dokumenter og planer alene. Systemene må testes i praksis: – Vi må tørre å feile i øvelse, for å lykkes i virkelighet. Det er der læringen skjer. Legen legger stor vekt på samhandling: mellom faggrupper, mellom nivåer, mellom aktører. Han har også vært tydelig på at beredskap ikke er noe én etat kan løse alene. Det handler om helhet, og om menneskene som deltar.

VEIEN INN I MEDISINEN

Rasmussens vei til medisinen var ikke konvensjonell. Han begynte som pleieassistent i Kragerø, før han utdannet seg til sykepleier. Etter noen år i ambulansetjenesten, valgte han å utdanne seg videre – og havnet i Krakow som del av det første internasjonale kullet ved det medisinske fakultetet. Studiene var krevende, og han måtte kombinere hard teori med praksis og språkbarrierer. – Vi måtte pugge alt. Dagene startet på skolen og endte ofte med lesing til langt på natt. Men det ga en utrolig faglig ballast. Feriene brukte han til å jobbe på norske sykehus, blant annet i Kragerø og Skien. Dermed koblet han teori til praksis på en måte som mange studenter bare kan drømme om. Rasmussen har flere ganger tjenestegjort i internasjonale operasjoner, blant annet i Irak, Afghanistan og Ukraina. I Irak kjørte han panserambulanse og var involvert i akuttmedisinske innsatsstyrker. I Afghanistan bidro han til å etablere akuttmottak. Og i Ukraina underviste han lokale leger og medics (sanitetssoldater) i felttransfusjon – blodoverføring i felt – i et land som allerede var preget av krig: – Det var unge, sultne mennesker. De visste at kunnskapen kunne redde liv neste dag. Det gjorde inntrykk. Oppdragene har gitt ham dyp innsikt i hvordan helseberedskap fungerer under press, og hvilke universelle prinsipper som gjelder, uavhengig av geografi.

FORSVARET SOM PARALLELL KARRIERE

Ved siden av sitt sivile virke har Rasmussen bygget en parallell karriere i Forsvaret. Fra verneplikt på sykestua i 1991 til sjefslege i Hæren i 2020, har han hatt lederansvar på alle nivåer. Som generalmajorens medisinske rådgiver har han det fagmedisinske ansvaret for helsetjenester i Hæren. Denne dobbeltrollen – sivil og militær – har gitt ham en unik evne til å tenke helhetlig. Jørn ser både ressursene og begrensningene, og har brukt sin posisjon til å bygge broer mellom systemene.

ET LIV I FLYTSONEN

Jørn Einar Rasmussen beskrives av kollegaer som både rolig og handlekraftig. Han søker utfordringer, men ikke for å skinne – heller for å skape forbedring. Han har lært seg å trives i det uforutsigbare, men evner også å bringe struktur og trygghet i usikre omgivelser. – Jeg trenger ikke ekstern motivasjon. Jeg finner den selv, sier han: – Når det blir for stille rundt meg, begynner jeg å lete etter handlingsrom. Jørn er mer enn en lege. Han er systembygger, samfunnsengasjert og menneskevenn. I Kragerø har han gjort mer enn å bosette seg. Han har engasjert seg, tråkket stier og bygget broer. Fra håndball og nattvakter til internasjonale operasjoner og beredskapsledelse, hans liv er en påminnelse om hva som er mulig når kompetanse møter vilje. Med Jørn Einar Rasmussen har Kragerø fått en lege, men kanskje enda viktigere; en medborger som alltid er beredt.

I Kragerø har Jørn gjort mer enn å bosette seg.

Han har engasjert seg, tråkket stier og bygget broer.