En atmosfære av havsalt sjø og fersk fisk møter når man kommer inn dørene hos Kragerø Sjømat
Tekst: Per Apelseth • Foto: Per Stian Johnsen
Lyden av kniver som arbeider mot skjærebrett, måker som skriker utenfor og småpraten mellom kolleger skaper en stemning som minner om en tradisjonell kystbedrift der håndverk og råvarer fortsatt står i sentrum. Her er det ekte sjømatglede hver eneste dag. Midt i dette arbeidet er daglig leder Tina Dalene Nilsen, som styrer en liten, men effektiv bedrift der fleksibilitet, samarbeid og gode råvarer er nøkkelen til suksess. Kragerø Sjømat er en virksomhet med mange funksjoner samlet på ett sted: fiskemottak, produksjon, butikk og distribusjon til andre butikker i regionen. Det betyr at dagene sjelden er like, og at alle ansatte må kunne flere oppgaver. – Vi er en liten bedrift, så her gjør alle litt av alt, forteller Tina.
ET LAG MED MANGE ROLLER
Hos Kragerø Sjømat er det seks ansatte som holder hjulene i gang. Sammen utgjør de et team som sørger for at fersk fisk og skalldyr kommer fra havet og ut til kundene. Tor Sangvik har ansvar for fiskemottaket, men han står også ofte med kniven og fileterer eller pakker varer. Arbeidet på mottaket betyr at han må være klar når fiskebåtene kommer inn med fangst. Tidsplanen kan være uforutsigbar. Det er havet som bestemmer rytmen. Peter Dangbil er en av de som ofte står med selve skjærearbeidet. Han jobber også i butikken og bidrar der det trengs. Som i mange små bedrifter er spesialisering mindre viktig enn evnen til å bidra på flere områder. Gry Vingereid er også en viktig del av produksjonen og hverdagen i butikken. Sammen med de andre sørger hun for at både råvarer og ferdige produkter holder høy kvalitet.
Jonas Nilsen er ung, men allikevel en erfaren medarbeider som kjenner bransjen godt. Han bidrar både i produksjonen og i samtaler med kunder, og har en tydelig stolthet over arbeidet som gjøres. Og så er det Kola, eller Mykola som navnet også kan uttales. Han kommer opprinnelig fra Ukraina og pendler hver dag fra Drangedal for å starte arbeidsdagen tidlig. – Kola jobber og jobber og jobber, sier kollegene med et smil. Kola er et godt eksempel på hvordan fleksibilitet er en del av kulturen i bedriften. Han kan vaske, skjære fisk, stå i butikken, pakke varer eller bidra i mottaket, alt etter behov.
Kragerø Sjømat er en liten, men effektiv bedrift der fleksibilitet,
samarbeid og gode råvarer er nøkkelen til suksess.
FRA DAGLIGVARE TIL FISKEBEDRIFT
Tina Dalene Nilsen har arbeidserfaring fra flere bransjer, men hadde ikke nødvendigvis sett for seg at hun skulle bli leder for en fiskebedrift: – Jeg kom egentlig inn i dette gjennom en ledig stilling. Jeg visste ikke så mye om fiskemottak på forhånd, forteller hun. Overgangen var stor, og læringskurven relativ bratt. Plutselig sto hun ansvarlig for leveranser, produksjon og store mengder sjømat.
– Det kunne komme 700–800 kilo reker på én gang, og jeg måtte finne ut hva vi skulle gjøre med dem. Det vi ikke omsetter lokalt må videre i distribusjonssystemet, til andre utsalg og butikker. Men nettopp det å lære underveis har vært en viktig del av reisen. I dag kjenner Tina både produktene, leveransene og markedet godt.
FRA HAV TIL BUTIKK
Kragerø Sjømat arbeider tett med fiskere og leverandører. Det er lokale fiskere som sammen eier mottaket, organisert som et aksjeselskap. Fisken som kommer inn til mottaket kan være alt fra torsk og sei til breiflabb og en mengde andre arter, avhengig av sesong. Når fangsten kommer, starter arbeidet raskt. Fisken renses, fileteres og pakkes, ofte samme dag. Bedriften har nemlig ikke stor lagerkapasitet. – Vi skjærer det vi trenger, og så går det rett ut i butikken, forklarer Tor. Dette sikrer maksimal ferskhet, men stiller også krav til god planlegging. Mengden varer må tilpasses etterspørselen. Reker er et godt eksempel. Noen uker kan salget være moderat, mens andre uker kan etterspørselen være enorm. – Det er alltid en balanse. Har du for lite, blir folk skuffet. Har du for mye, så holder det ikke like godt, forklarer Tor.
DISTRIBUSJON TIL REGIONEN
Kragerø Sjømat er ikke bare en butikk for lokalbefolkningen. Bedriften leverer også sjømat til butikker og kunder i regionen. Tre dager i uken går en rute der fisk og skalldyr kjøres ut til ulike butikker i Telemark. Dermed når produktene langt utover Kragerøs grenser. Samarbeidet med andre lokale leverandører er også viktig. I noen tilfeller hjelper bedrifter hverandre med transport eller logistikk. – Det er godt samarbeid i nærmiljøet, forteller Tina.
HÅNDVERK OG TRADISJONER
I tillegg til fersk fisk produserer Kragerø Sjømat egne produkter. Blant favorittene finner vi fiskekaker og makrellkaker, nærmest legendariske delikatesser verdsatt blant mange kunder. Hver onsdag er det makrellkaker i disken, og da vet stamkundene hva som gjelder. – Da kommer folk fra alle kanter for å få tak i dem, forteller Jonas Nilsen. Vi selger over 3000 fiskekaker i uka på sommeren. Bak hver fiskekake ligger det masse jobb. Først mottak av fisk, så filetering hvor man fjerner skinn og skjærer ut ben. Deretter kverning, blanding og ferdigstilling av farse, og til slutt steking av fiskekakene. En lang prosess utført med yrkesstolthet, og som absolutt er et av Kragerø Sjømats varemerker.
SOMMERENS HØYDEPUNKT
Selv om det er jevn aktivitet hele året, er sommeren uten tvil høysesong. Da fylles Kragerø av tilreisende hyttefolk og turister, og etterspørselen etter fersk sjømat øker kraftig. Butikken kan bli så full av kunder at det nesten er kø helt ut på brygga. – Da kunne vi gjerne hatt større butikk, fastslår Tina med et smil. Sjøkreps, reker og fersk fisk er spesielt populære blant sommergjestene. Mange kommer rett fra båten eller brygga for å kjøpe kveldens middag.
LIVET PÅ BRYGGA
Arbeidsplassen ligger tett ved brygge og sjø, og maritim natur er en del av hverdagen. Måker samler seg raskt når det jobbes med fisk, og de ansatte verdsetter fuglelivet, og følger ofte med når fuglene samles. En stor flokk kan være et tegn på at en fiskebåt nærmer seg. – Ser vi mange måker over fjorden, er det ofte båt med fiskefangst på vei inn, forteller Tina. Dette samspillet mellom havet og arbeidet er en del av identiteten til bedriften.
Kragerø Sjømat er en viktig del av kystkulturen i vår klassiske kystby,
og fiskeri har alltid vært en del av lokalhistorien
Fiskerinæringen er ikke uten utfordringer. Reguleringer, kvoter og konkurranse påvirker også små aktører. Tina peker på at små fiskebåter ofte har vanskeligere vilkår enn de store: – Må de langt ut for å finne fisk, blir det vanskeligere for små båter. De store kan være ute i flere dager. Likevel er optimismen til stede. Etterspørselen etter fersk sjømat er fortsatt høy, og mange setter pris på lokale produkter. Kragerø Sjømat er en viktig del av kystkulturen i vår klassiske kystby, og fiskeri har alltid vært en del av lokalhistorien. At byen fortsatt har et fiskemottak og en sjømatbutikk er derfor noe mange setter pris på.
– Det er ikke mange byer eller steder som fortsatt har det, sier Tina. For mange barn og unge er det også spennende å se hvordan fisken faktisk kommer fra havet og inn i butikken, og fiskekummen i butikken fungerer som et akvarium for nysgjerrige unge tilskuere.
FREMTIDEN
Til tross for utfordringer i fiskerinæringen er stemningen optimistisk hos Kragerø Sjømat. Bedriften har en lojal kundekrets, et godt arbeidsmiljø og et produkt som alltid vil være etterspurt. – Folk er veldig glade i produktene våre, sier Tina. Og når man står der i butikken, med fersk fisk på is, lyden av måker utenfor og lukten av havet i lufta, er det lett å forstå hvorfor. Kragerø Sjømat er mer enn en butikk. Det er et lite stykke levende kystkultur midt i Perlen blant kystbyene.
